Hva er PCOS?

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er den vanligste hormonelle (endokrine) forstyrrelsen hos kvinner. Tilstanden rammer 10-15% av alle kvinner og kan gi mange helseproblemer som følge av den hormonelle ubalansen. Kvinner med PCOS kan ha et bredt symptombilde som følge av høye nivåer av mannlige kjønnshormoner, insulinresistens og økt inflammasjon. Syndromet påvirker den rammede endokrint, metabolsk, reproduktivt og emosjonelt. Symptomene og hvor hardt rammet man er kan variere og oppleves forskjellig, men det finnes noen fellestrekk i symptombildet.

Symptombildet kan være komplekst og det kan ta tid å få diagnosen. Symptomer som diagnosen baseres på er: ^[1]:

• Sjeldne, uregelmessige eller sparsomme menstruasjoner (oligomenorrhea)
• Forstørrede eggstokker med mange små cyster/follikler
• Manglende eggløsning (anovulasjon)
• Økt kroppsbehåring, særlig overleppe, kinn, overarmer, bryst, mage og rygg (hirsutisme)
• Forhøyede nivåer av mannlige kjønnshormoner i blodet

Symptomer som ofte er assosiert med PCOS er i tillegg:

• Insulinresistens
• Overvekt (gjerne sentrert rundt mageregionen) og uforklarlig vektøkning
• Håravfall og tynt hår på hodet
• Cravings/søtsug
• Akne og/eller fet hud
• Tretthet/fatigue
Flere

Konsekvensene av PCOS kan være mange, og kvinner med PCOS har økt risiko for å utvikle l mange alvorlige tilleggssykdommer:

• Diabetes type 2
• Høyt blodtrykk
• Hjertesykdom
• Ugunstige kolesterolnivåer (høy triglyserid og LDL, og lav HDL)
• Svangerskapsdiabetes
• Svangerskapsforgiftning
Flere

Minst to av de tre følgende kriteriene må være tilstede for å stille diagnosen:

• Manglende eller sjelden eggløsning (mindre enn åtte mensblødninger per år)
• Hyperandrogenisme, overvekt av mannlige kjønnshormon. Diagnostiseres enten ved kliniske funn (fysiske symptomer f.eks. økt behåring, uttalt akne, etc.) eller vha. Blodprøver
• Polycystiske ovarier (20 follikler eller mer per eggstokk)

I den internasjonale evidensbaserte veilederen til PCOS som kom i 2023 anbefales det at unge diagnostiseres med egne kriterier:

• Manglende eller sjelden eggløsning (mindre enn åtte mensblødninger per år)

i tillegg til:

• Hyperandrogenisme, enten ved synlig økt behåring eller økte androgennivåer på blodprøver.

Diagnosen stilles helst ikke før 8 år etter første menstruasjon eller før fylte 19 år. Grunnen til dette er at mange symptomer på PCOS overlapper med plager mange har i tenårene, for eksempel polycystiske ovarier. Ved mistenkt PCOS-diagnose før fylte 19 år, bør man likevel få oppfølging og veiledning av fastlege / gynekolog som om man har diagnosen.

Det er viktig at man ved utredning for PCOS ikke er gravid og at man ikke benytter hormonell prevensjon i 3 måneder før blodprøvetaking dersom androgennivåer skal benyttes som ledd i diagnostiseringen av syndromet. Det er ikke anbefalt å avslutte velfungerende hormonell prevensjon kun for å stille diagnosen.
^[1]

Årsaken til PCOS er ukjent og det er et stort behov for midler og forskning på feltet. Arvelighet, miljø i mors liv ,livsstil, epigenetikk og miljøgifter er faktorer som alle kan spille en rolle i utviklingen av syndromet og alvorlighetsgraden av symptomene. Tilstanden debuterer som regel i tenårene og er en livsvarig tilstand, men kan komme til uttrykk på ulike måter i ulike livsfaser, inkludert etter overgangsalder.

Hvordan PCOS behandles avhenger av mange faktorer, for eksempel alder, hvor fremtredende symptomene er, barneønske og generell helse. Siden syndromet er så komplekst vil behandlingen kunne innebære oppfølging hos én eller flere behandlere som fastlege, hudlege, endokrinolog og gynekolog.

Å bedre hormonbalansen er nøkkelen til lindring av symptomer ved PCOS. Primærbehandling for symptomlette og forebygging av risikosykdommer er livsstil og de viktigste tiltakene for symptomlindring gjøres i hverdagen. Et sunt, balansert kosthold med fokus på råvarebasert og næringsrik kost kan motvirke uønsket vektøke og lette den daglige symptombyrden. Fysisk aktivitet, gode søvnrutiner og stressmestring kan også være avgjørende.

Andre behandlingsalternativer man kan vurdere i tillegg til livsstilsgrep er:

• P-piller. Kan benyttes for å lindre plagsomme symptomer som blødningsforstyrrelser, uønsket hårvekst, akne o.l.
• Metformin. Bidrar til å redusere insulinresistens og holde blodsukkeret stabilt. Kombinert med livsstilsgrep kan Metformin gi vektnedgang.
• Laserbehandling. Benyttes ved uønsket hårvekst.
• Spironolakton. Benyttes ved uønsket hårvekst.
• Blødningsfremkallende medisiner. Ved langvarig uteblitt menstruasjon vil det være hensiktsmessig å ta blødningsfremkallende medikamenter for å forbygge endometriehyperplasi (forhindre at slimhinnen blir for tykk, som igjen kan øke risikoen for livmorkreft).
• Eggløsningsstimulerende medisiner. I dag er letrozol det mest brukte preparatet ved barneønske. De fleste som ønsker å bli gravide, men sjelden eller aldri har eggløsning prøver letrozol før mer avansert og invaderende fertilitetsbehandling.
Flere

Ca. 70% av alle med PCOS har insulinresistens. Med insulinresistens produserer bukspyttkjertelen insulin som den skal for å bringe blodsukkeret ned igjen etter et måltid, men cellene greier ikke nyttegjøre seg av insulinet så effektivt som hos friske. Dette gjør at personer med insulinresistens må produsere mer insulin for å bringe blodsukkeret ned til normale verdier og overskuddsinsulinet som cellene ikke nyttegjør seg av forblir i blodstrømmen. Dette kalles hyperinsulinisme.

Høyt insulin stimulerer eggstokkene til å produsere høyere nivåer av androgener og forstyrrer normal eggløsning. Høyt insulin er også assosiert med økt inflammasjon. Insulinresistens påvirker dessuten hormoner som regulerer vekt, sult, appetitt og metthetsfølelse.

Symptomer på insulinresistens kan være økt sultfølelse, sterke cravings, lite energi, hjernetåke, krasj midt på dagen og dårlig søvn. Disse symptomene bidrar igjen til vektøke fordi det er nærmest umulig å motstå fysiologisk søtsug.

Et stabilt blodsukker kan for mange med PCOS gi økt livskvalitet og redusere symptomer i hverdagen. et balansert og blodsukkervennlig kosthold, fysisk aktivitet med pulsøke og styrketrening, samt  gode søvnrutiner bidrar til et stabilt blodsukker.

Personer med PCOS har 4 ganger økt risiko for å utvikle diabetes type 2 midt i livet (allerede fra førtiårene) på grunn av insulinresistens. Det er derfor viktig å forebygge tidlig.

Med PCOS er det 2,5 ganger økt risiko for å utvikle angst og depresjon. Til tross for dette er psykisk helse ofte ikke lagt vekt på hos kvinner med PCOS og man har i liten grad anerkjent at psykisk helse er en del av symptombildet ved PCOS. Om du opplever nedstemthet, depresjon eller ulike former for angst må du kontakte fastlegen og etablere en rutine for oppfølging av dette.

I mars 2023 ble Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og Norsk Gynekologisk Forenings veileder til PCOS oppdatert med eget kapittel om PCOS og psykisk helse. Det er nå anbefalt å rutinemessig screene for depresjon og angst ved diagnosetidspunkt.

Det er også viktig å avdekke hvilke aspekter ved PCOS som er mest belastende og påvirker mental helse. Oftest blir symptomer som hirsutisme, overvekt, uregelmessig syklus rapportert som viktigst.

Diagnostikk og god behandling av depresjon og angst med PCOS kan øke etterlevelsen av gode livsstilsgrep og forebygging av annen risikosykdom.