Professor Eszter Vanky svarer om PCOS

Professor Eszter Vanky, Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU

En gjenvendende tilbakemelding PCOS Norge ofte får fra pasientgruppen er at det er vanskelig å navigere i informasjonsjungelen og skille mellom seriøse og useriøse aktører. Problemet forsterkes av at man ofte møter motstridende eller forvirrende informasjon i møte med helsevesenet. Da vi snakket om dette med en av landets fremste og mest erfarne forskere på PCOS, professor Eszter Vanky, tilbød hun seg å besvare noen av våre mest stilte spørsmål.

Eszter Vanky er professor i gynekologi og obstetrikk ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU i Trondheim. Hun er også overlege ved Kvinneklinikken St. Olavs hospital hvor hun bl.a. leder den tverrfaglige forskningsgruppen «Kvinnehelse – PCOS». Akkurat nå leder hun også Norges innsats i en internasjonal studie støttet av EU hvor man tester ut en ny medisin på kvinner mellom 12-23 år med tydelige tegn på PCOS. Vanky har spesielt interessert seg for gravide kvinner med PCOS og har bl.a. ledet PregMet1 og 2, hvor man så på metformin og forebygging av for tidlige fødsler i PCOS-svangerskap. Vi kan trygt si at Vanky er en veldig viktig støttespiller og sparringspartner for PCOS Norge og for pasientgruppen.

2. mars ble Kvinnehelseutvalgets NOU om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse, offentliggjort. Utredningen peker på at det ofte finnes forskning og oppdatert informasjon om ulike aspekter ved kvinnehelse, men at denne informasjonen ikke når ut – eller sent når ut – og bidrar til at kvinners helsetilbud er dårligere enn det trenger å være. Denne artikkelserien er et forsøk på å bryte denne informasjonsbarrieren og gi alle med PCOS direkte informasjon fra en av de som kan absolutt mest om vår diagnose og som er med på å skrive retningslinjer for diagnostisering og behandling av PCOS i Norge. Vi oppfordrer deg til å bruke denne informasjonen aktivt i ditt behandlingsløp hos fastlege eller gynekolog. Still spørsmål, vær proaktiv og be legen din forklare og slå opp PCOS i Norsk Elektronisk Legehåndbok eller be hen om å gå inn på pcosnorge.no.

I denne første artikkelen besvarer Eszter Vanky blant annet spørsmål om metformin, om hormonprevensjon og om andre behandlingsmetoder for PCOS.

Finnes det behandling for PCOS i dag?

Forfatter: Eszter Vanky

I dag har vi ingen behandling som får alle symptomer på PCOS til å forsvinne. Men det finnes flere forskjellige medisiner som hjelper mot symptomer/problemer som er knyttet til PCOS – avhengig av hva som plager den enkelte. De mest brukte og vitenskapelig best belagte er følgende:

Kombinerte p-piller

– dvs. p-piller som inneholder både østrogen og gestagen-hormon.

Hva hjelper p-piller mot?

Foruten om å gi en sikker prevensjon og redusere blødningsmengde (hos dem som blør rikelig) gir kombinerte p-piller:

• blødningskontroll. Menstruasjonene vil komme på forutsigbare tidspunkt og den enkelte kvinne kan bestemme om/når hun vil ha blødning (hver måned eller hver 3. måned).
• beskyttelse av livmorslimhinnen (endometriet). Livmorslimhinnen bør støtes ut/blø ut minst hver tredje måned for å forebygge celleforandringer i livmoren.
  (dette gjelder ikke de som står på hormonspiral eller p-stav, for der beskytter gestegen-hormonet livmorslimhinnen.)
• mindre mannlig-type hårvekst (ansikt, mage, bryst og lår).
• mindre kviser – her bør man prøve seg frem, det er store variasjoner mellom individer og type p-pille.

Hvordan virker p-piller?

Østrogen øker leverens produksjon av et protein (SHBG) som binder opp og gjør det mannlige kjønnshormonet testosteron uvirksomt. Det gjør at testosteronavhengig mannlig type hårvekst minsker.
Blødningskontroll: Gjennom å gjøre et opphold (7-dager) med kombinerte p-piller blir livmorslimhinnen utstøtt og det merker man som en mensblødning.

Mulige bivirkninger av kombinerte p-piller

I sosiale medier og gjennom influensere, har det vært mye søkelys på bivirkninger og uønskede effekter av p-piller. Man kan generelt si at

1. det er ingen reseptbelagte preparater som brukes av så mange mennesker og har blitt så godt utprøvd og kontrollert de siste 50 årene, som kombinerte p-piller.
2. alvorlige komplikasjoner er ekstremt sjeldne, men forekommer, for eksempel blodpropp. Det er den viktigste grunnen til at p-piller er reseptbelagt og den som skriver ut p-pillene skal vurdere hvem som ikke bør ta p-piller og informere kvinnen om risikoen og evt. tidlige symptomer på blodpropp.
3. andre bivirkninger som kvalme og brystømhet er vanligere og forbigående. En viktig regel er at man bør ha prøvd p-pillene i tre måneder før man slutter eller bestemmer seg for å bytte til et annet merke.
4. Følsomheten for bivirkninger som humørsvingninger og nedsatt sexlyst er veldig individuelt og kan ikke generaliseres.

Kan langtidsvirkende hormonprevensjon som p-stav og p-sprøyte forverre PCOS?

P-stav, p-sprøyte og hormonspiral er langtidsvirkende prevensjonsmetoder som kun inneholder gestagenhormon og ikke østrogen. Alle disse er utmerkede, sikre prevensjonsmidler som brukes av mange kvinner.

Disse kan brukes også av kvinner med PCOS, men er ikke førstehåndsalternativ og er ikke anbefaltspesifikt for kvinner med PCOS. Kvinner med PCOS skal kun bruke disse hvis de ikke kan eller vil bruke kombinerte p-piller og trenger sikker prevensjon og beskyttelse av endometriet.

Langtidsvirkende hormonprevensjon som p-stav, hormonspiral og p-sprøyte kan gi mer kviser, uønsket hårvekst, økt appetitt og vektoppgang. Dette gjelder også f.eks. «østrogenfrie p-piller». Denne typen prevensjon har ikke østrogen som øker produksjon av SHBG og minsker androgennivåer. P-stav og p-sprøyte er «høydose» gestagenprevensjon, mens hormonspiral er «lavdose».

Viktig: hvis man trives med en langtidsvirkende gestagen-prevensjon og ikke er plaget av vektoppgang, kviser eller uønsket hårvekst, skal man selvsagt ikke bytte den ut.

Metformin

– er et godt utprøvd medikament som brukes mest mot type 2 diabetes. Den er anbefalt som basisbehandling i PCOS -Guideline - Monash Centre for Health Research and Implementation (MCHRI)

Hva hjelper den mot?

Metformin minsker insulinresistensen – som de fleste (men ikke alle) kvinner med PCOS har.

Metformin:

1. minsker testosteronnivået
2. minsker midjefettet
3. minsker vekt – sammen med kost og livsstilsendringer
4. forebygger type 2 diabetes
5. regulerer menstruasjon
6. øker eggløsninger og sjansen for graviditet
7. har positiv effekt på kolesterol
8. har også en modulerende effekt på immunsystemet. Metforminbrukere ble for eksempel mindre alvorlig syke av Covid.

Metformin er anbefalt til kvinner med PCOS som har BMI over 25, men også normalvektige kvinner kan prøve det. Det er viktig å bruke prevensjon om man ikke ønsker å bli gravid.

Metformin kan fint kombineres med p-piller.

Bivirkninger

Trikset med metformin er at man bør trappe opp langsomt og ta medisinen sammen med mat. Også med metformin må man ha litt tålmodighet, bivirkninger som kvalme, luft i magen og løs avføring er ufarlige og forsvinner hos de fleste ila. noen uker. Dosen kan senkes hvis bivirkningene ikke gir seg.

Metformin kan senke opptak av folat og B12 vitamin fra mat, derfor kan det være lurt å sjekke nivået på disse to vitaminene etter noen måneder av metforminbruk.

Spironolakton

– er i utgangspunktet en vanndrivende medisin som også har effekt mot mannlige kjønnshormoner. Den kan brukes mot økt hårvekst og akne hvis man ikke er fornøyd med effekten av p-piller. Spironolakton kan ha fosterskadelig effekt og må alltid brukes sammen med en sikker prevensjonsmetode.

Laser mot hårvekst

Laser er den mest effektive behandlingen mot uønsket hårvekst. Ulempen er at den har best effekt hos kvinner med lys hud og mørkt hår. Behandlingen er ikke refusjonsberettiget (i de fleste fylkene i Norge) for PCOS. Det er stor variasjon mellom ulike typer av laser og utstyr. Det er dessverre mange useriøse operatører på markedet.

Inositol

Inositol eller myo-inositol er en type vitamin B. Den formidler signaler fra hormoner inn til cellene. Inositol selges i Norge som kosttilskudd. Kravet til kontroll, regulering og markedsføring for kosttilskudd er mye lavere enn for medikamenter. Det er minst 9 forskjellige varianter av inositol-molekyler og disse har varierende effekt. Noen studier har vist at inositol kan ha reduserende effekt på mannlige kjønnshormoner og insulinresistens. Inositol er relativt dyrt og til tross for flere tiår med studier har man lite bevis for at inositol har tydelig positiv effekt på eggløsninger, vektnedgang og hårvekst hos kvinner med PCOS. Sammenlignet med metformin er inositol mindre effektiv, men har også mindre bivirkninger. Generelt kan man si at studiene gjort på inositol har vært preget av svak studiedesign og forfattere har hatt bindinger til produsenten.